Interessert i fordelene med solceller?

Vurderer du solcelleanlegg?

Kontakt oss på 48 49 44 00 for en uforpliktende prat.

KONTAKT OSS

FORDELER OG ULEMPER MED SOLCELLER

Det er ingen tvil om at solceller har mange fordeler knyttet til seg. Men hvis det er så mange fordeler, hva er da ulempene, kan mange spørre seg. Som ved de fleste andre fenomener i verden skal vi se at også solceller har noen begrensninger. Dog blir begrensningene, etter vår mening, overskygget av fordelene. Her presenterer vi en liten gjennomgang av fordeler og ulemper ved solceller.

Fordeler

Lønnsomt

Strøm fra solceller er i dag i mange tilfeller lønnsomt. Både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk for den enkelte aktør. Litt avhengig av forutsetninger kan strøm fra solceller i et riktig dimensjonert anlegg koste så lite som 50-60 øre pr. kWh produsert. Lønnsomheten påvirkes ekstra positivt dersom man bruker mye strøm på dagtid.

Legg merke til at man selvfølgelig også slipper nettleie på egenprodusert strøm. Hvis man forutsetter en strømpris (inkludert nettleie) på 100 øre (SSB) er det ikke så vanskelig å se at dette er et lønnsomt regnestykke. Andre måter å regne på kan være tilbakebetalingstid eller nåverdi. I gode tilfeller kan man regne med at investeringen betaler seg tilbake selv på ca 7 år. I mer ordinære tilfeller 10-12 år. Sett fra en annen vinkel kan anlegg ha en internrente på 5-10%. Hvis man sammenligner med bankrenter på 2% for innskudd er det åpenbart lønnsomt med solceller allerede.

Vi kommer tilbake med en post senere som tar for seg regnestykket i mer detalj.

En investering, og ikke en kostnad

Det som er viktig å tenke på når man får et tilbud på anlegg og vurderer om man skal slå til er at et solcelleanlegg er en investering og ikke en kostnad. Det er enkelt å bruke idéen om bilkjøp til sammenligning, da begge kan være av samme størrelsesorden i kroner og øre (noen hundre tusen). Forskjellene dukker dog opp når man ser litt nærmere på det. Et solcelleanlegg kan betale seg selv, som sagt, i løpet av 7 år (i gode tilfeller). En nybil har tapt mye av sin verdi etter 7 år. Solcellepaneler har typisk garanti for produksjon i 25 år. Det vil si at etter at panelene er nedbetalt, så vil de fortsette å generere nettoinntekter for eieren i åresvis.

(Og erfaringsmessig betydelig produksjon i mange år etter det.)

Sammenligningsvis vil en bil typisk ha mistet all sin bruksverdi etter 25 år, og er for lengst skrapet.

Dette er viktige momenter å ha med seg i vurderingen. Det er ikke ofte man kan kjøpe en “bruksgjenstand” til noen hundre tusen som både har nytteverdi og betaler seg selv i løpet av noen år.

Enkelt vedlikehold

Vedlikeholdet av et solcelleanlegg er meget enkelt. I utgangspunktet er solcellepanelene “evigvarende”. Fra man tar dem i bruk første gang vil de tilsmusses litt av støv og skitt (med et tilhørende lite fall i produksjonen). Etter denne initielle tilsmussingen tilkommer det ikke noe mer skitt. For de fleste vil et godt regnskyll være tilstrekkelig vedlikehold. Til å følge med på produksjonen har man overvåking via app/web eller avlesning direkte. Den eneste delen av anlegget som har en vedlikeholdskostnad er vekselretteren. Denne må påregnes å måtte byttes ut én gang i løpet av anleggets levetid.

I bunn og grunn er et solcelleanlegg tilnærmet vedlikeholdsfritt.

Lave driftskostnader

Driftskostnadene er tilnærmet null. Innsatsfaktoren, solstrålene, er jo gratis, så man betaler ingenting for energien når anlegget først er i drift. Det som allikevel kan være verdt å vurdere er å inngå en serviceavtale for anlegget. Da slipper man å forholde seg til vedlikehold selv. Når det er nevnt, er det lite som trengs av vedlikehold. Det er kun å se etter at alt er som det skal, og at ingenting har blitt ødelagt gjennom vinteren. Som oftest holder det med en visuell inspeksjon.

Den eneste kostnaden av betydning  knyttet til vedlikehold er bytte av vekselretter/inverter. Kalkylen over anleggets levetid viser allikevel at investeringen fortsatt er lønnsom.

Lang levetid

Solcellene selges ofte med en 10 års produktgaranti, og en 25 års – 80% produksjonsgaranti. Sistnevnte er en garanti som går på hvor mye degradering av solcellene en kan regne med. En garanti som dette sier at solcellene etter 25 år produserer med minst 80% av effektiviteten de gjorde når de var nye.

Det er gjort en del undersøkelser rundt dette, og konklusjonen av disse er at det årlige tapet oftest er lavere enn det som er garantert. Det vil si at solcellepanelene holder seg bedre enn garantien.

Når det gjelder faktisk levetid, brukes ofte en tommelfingerregel om at en kan regne med en levetid på 30-40 år. Det snakkes også om at panelene i praksis kan holde betydelig lenger enn dette. Det er gjort undersøkelser på paneler installert på 1970-tallet, som fortsetter å fungere like godt den dag i dag.      

Bærekraftig

Som de fleste sikkert har fått med seg er strøm fra solen fornybart, bærekraftig og miljøvennlig. Et solcelleanlegg gir et tydelig signal til omgivelsene om at man har et grønt fokus og setter bærekraft i sentrum. Solen er en evig og fornybar kilde til energi. Solen stråler uansett, og man tømmer ingen ressurser ved å utnytte solens energi. I tillegg er den jevnt og demokratisk fordelt, og det er nok sol til alle. Faktisk er mengden av solenergi som treffer jorden 15.000 ganger høyere enn verdens samlede energiforbruk på årsbasis. Det betyr at om vi, som klode, greide å utnytte bare 1% av dette, ville vi i løpet av ett år produsere nok energi for 150 år fremover. Det forteller litt om potensialet.

Solceller har heller ingen utslipp ved drift. Det finnes knapt noen andre energikilder som har mindre påvirkning på sitt miljø. Dette er en energiform som leveres på naturens premisser. Ingen menneskeskapt, ytre påvirkning. Solen er der. Den skinner uansett. Det er bare snakk om å benytte seg av en evig fornybar ressurs.

Garantert kortreist og miljøvennlig

Alle vi jo forstå at strøm produsert av solceller på eget tak vil være grønn og kortreist. Men ikke alle er like klar over opprinnelsen til strømmen fra nettet. Med Norge som betydelig vannkraftnasjon tenker nok de fleste at nettstrømmen også er miljøvennlig og fornybar. Dette er nok ikke helt riktig. Ettersom Norge er tilknyttet det europeiske strømnettet, kommer vår strøm fra ulike kilder. NVE publiserer årlig en oversikt over på opprinnelsen av strømmen vår. Denne viser at Norge forbruker en betydelig andel strøm fra fossil varmekraft og kjernekraft.

Miljøavtrykk ved produksjon

Som ved produksjon av mange andre varer, vil det forbrukes energi og kjemiske stoffer ved fremstilling av solcellepaneler. De fleste produsentene av paneler jobber målbevisst å redusere avtrykket produksjonen har på miljøet. Det finnes også en rangering over produsentene hvor flinke de er til å produsere ut fra et miljøperspektiv (www.solarscorecard.com). Det er imidlertid ikke noen grunn til bekymring for om installasjonen av solpanelene på taket gir et negativt miljøavtrykk og netto utslipp av drivhusgasser. Allerede etter et par år med produksjon av strøm fra panelene, er denne miljøkostnaden nullet ut.

Solenergi er fremtidsrettet

Solenergi er energi for fremtiden. Solen er en pålitelig og utømmelig kilde til fornybar kraft.

Solcellepanelene vil fortsette å produsere forutsigbart og med garantert forsyningssikkerhet i flere tiår. Solstråler er også demokratisk og jevnt fordelt innenfor hver region (Noen steder får mer sol enn andre, men innenfor hver region er solstrålene like tilgjengelig for alle). I tillegg blåser det en grønn vind over Europa. EU sikter mot 20% fornybar energi innen 2020. Det som er sikkert er at solkraft kommer til å være en del av denne miksen. Solkraft er den raskest voksende energikilden på verdensbasis.

Man gjør ingenting feil ved å satse på å forsynes av solenergi. Man kommer til å ha politikere, myndigheter, rammeverk og folkeopinionen med seg i mange, mange år fremover.

Et solcelleanlegg varer som sagt i mange år nesten uten vedlikehold. Ingen væske må skiftes ut. Ingen rør irrer eller korroderer. Ingen pakninger blir morkne. Ingen pumper ryker, osv. Det bare virker.

Det er heller ikke avhengig av en innsatsfaktor, som å fylle en tank eller et lager med brennbart materiale. Energien finnes fritt og tilgjengelig, og i mengder.

Velegnet i nordisk klima

Det ikke mange tenker på eller er klar over er at solceller er spesielt effektive i vårt relativt kjølige, nordiske klima. Hvorfor?

Kort fortalt er det slik at høyere temperatur øker solcellenes “indre energilekkasje”. Elektroner beveger seg mer og mer jo høyere temperatur det er. Og motsatt ved lavere temperatur; ved lavere temperatur blir det mindre lekkasje, høyere spenning og mer effektivitet i cellene.

I tillegg er det som kjent den totale solinnstrålingen som bestemmer hvor mye strøm som produseres. I Norge vil mye av sollyset reflekteres tilbake på panelene av snø i de kalde månedene (albedo-effekten). Mer sollys treffer panelene, noe som øker mengden strøm produsert (så lenge panelene er snøfrie).

Med andre ord er snø og kulde en meget god kombinasjon for solcellenes virkningsgrad.

Unngå effekttariff

NVE legger opp til en ny effektprising av strømmen du bruker. Kort fortalt ønsker de å avgiftsbelegge den delen av strømforbruket ditt som går over en viss terskel. De ønsker å få ned effekttoppene ved hjelp av prismekansimer. Det ligger i kortene at høy effektbruk trukket fra nettet vil følges av en tilsvarende høy avgift. I lys av dette kan det være formålstjenlig å trekke ekstra effekt av eget solcelleanlegg og unngå disse tilleggsavgiftene.

Ulemper

Kan være ulønnsomt hvis ikke riktig dimensjonert

Man bør gjøre grundige kalkyler på forhånd. Solstrøm er p.t. mest lønnsomt ved egen konsumpsjon, dvs. når man erstatter strøm som ellers ville blitt kjøpt fra nettleverandøren, inkl. nettleie og avgifter. Da “tjener” man mest mulig på strømmen som produseres. Bruker man ikke strømmen når den produseres (dvs mens solen er oppe) går strømmen tapt, og altså muligheten for å spare eller tjene noe. Man kan alltids selge strøm tilbake på nettet gjennom en plusskundeavtale, og det er selvfølgelig bedre enn at strømmen går tapt, men det er heller ikke lønnsomt all den tid man får betalt spot-pris. Hvis man legger til grunn at anlegget produserer strøm til ca 50 øre/kWh over sin levetid, og at spot-prisen er 35-40 øre/kWh sier det seg selv at å selge tilbake på nettet ikke er noen god løsning.

P.S. Plusskundeavtaler er havnet litt i limbo etter innføring av Elhub. Dvs. at man ikke bør belage seg på en slik avtale for å få regnestykket til å gå opp.

Derfor er det viktig å dimensjonere anlegget riktig. Man må analysere sin forbruksprofil, se på når man bruker strøm, og hvor mye man bruker. Man bør også vurdere om mer av strømforbruket kan legges til dagtid.

En annen faktor som ikke er så lett å kvantifisere er effekten av det å kunne produsere strøm selv. Hvis man f.eks. har et vedfyringsanlegg som man supplerer med egenprodusert solstrøm, hvor mye er verdien av å slippe å gå og legge i ovnen? Eller, hva er verdien av å kunne slippe å fylle diesel, eller planlegge at man må ta en service på varmepumpen , eller det å vite at man, hvis man har behov for plutselig effekt, kan ta av egen, “gratis”, grønn strøm.

For mange er det også tilfredsstillende å vite at man varmer huset eller kjører oppvaskmaskinen med kortreist strøm som ikke skader miljøet på noen som helst måte. Man kan konsumere strøm med god samvittighet.

Estetikk

Noen vil hevde at solceller på taket ikke er videre pent å se på. Det kan jo være en smakssak, og dette kommer jo an på øyet som ser. Anlegget kan designes slik at det ser mest mulig pent og symmetrisk ut. Det behøver dessuten ikke være på taket. Det kan stå på bakken et sted hvor det ikke er like synlig. Det er også mulig i dag å benytte seg av  bygningsintegrerte solcellepaneler, slik at de kan monteres i sammenheng med bygningens øvrige estetikk.

Strøm tilgjengelig kun når solen skinner

Som vi var inne på høyere opp i innlegget er solstrøm i utgangspunktet kun tilgjengelig når solen skinner. Dette betyr at du ikke får utnyttet solstrømmen om natten, eller når det er mye skydekke I stor grad gjelder dette også om vinteren, da solen står lavt over horisonten. For å kontre dette punktet gjelder det å forbruke mest mulig strøm når den er tilgjengelig, dvs på dagtid. Hvis man har mulighet til å styre endel av strømbruken fra natt til dag (f.eks. lading av elbil, oppvaskmaskin, oppvarming av varmtvann) så vil man kunne dra nytte av “gratis” solstrøm og dermed bedre økonomien i anlegget.

Miljøavtrykk ved produksjon

Det forbrukes energi ved produksjon av solceller, og solcellene vil  ha et karbonavtrykk ved fremstilling. I tillegg kommer håndtering og transport, som også har en miljøkostnad. Sammenlignet med andre grønne teknologier, har solceller en høyere CO2-kostnad enn f.eks. vindkraft eller vannkraft. Imidlertid viser det seg at denne karbonkostnaden tilbakebetales positivt relativt kort tid etter at panelene begynner å produsere strøm på taket, sammenlignet med vanlig nettstrøm.

I tillegg benyttes kjemikalier ved fremstillingen av panelene. Selv om produsentene jobber målbevisst for å kutte utslipp, og det aller meste av kjemikaliene håndteres ansvarlig, er solceller fortsatt assosiert med et visst utslipp av kjemikalier. I tillegg benyttes det mye vann i prosessen med å framstille silisiumskivene som solcellepanelene er laget av.

Lite strøm om vinteren

På tross av at den elektriske virkningsgraden på solcellene er høyere når det er kjølig eller kaldt, kan man ikke regne med å få noe særlig nyttbar energi fra solcellene om vinteren selv om de skulle være frie for snø. Dette er fordi den lave solinnstrålingen gjør at det er lite energi som kan utnyttes av panelene. Enkelte steder kan man få en viss produksjon som følge av refleksjon fra omgivelsene, spesielt snødekte flater (albedo-effekten). Men generelt er det slik at man nesten bruker mer energi på en varm dusj etter å ha måkt snø fra panelene enn den ekstra produksjonen de vil gi som følge av snømåkingen.

Lagring er en utfordring

En ulempe med solstrøm er at den bør brukes i det øyeblikket den skapes, ellers går den tapt. Pr. i dag er batterilagring kostbart. På hytta har man kanskje et par paneler og noen batterier tilkoblet, og har god erfaring fra det. Problemet kommer når man skalerer dette opp til et anlegg på mange tusen eller titusenvis av watt. Da vil batterikostnaden fort bli svært høy. Pr. 2019 snakker man om i størrelsesorden 10 000 kr pr. kWh lagringsplass.

Mange dyktige mennesker og selskaper jobber med denne problemstillingen, det forventes at lagring etter hvert vil bli billigere og mer tilgjengelig.

Et eksempel er at el-bilen kan brukes som lagringsbuffer og bli ladet av solpanelene om dagen, og føre energi tilbake når solen har gått ned.

By |2019-12-07T07:20:11+00:00april 8th, 2019|Informasjon|